Sing the Truth!

Nå har jeg bestillt billetter til konsert på Modejazzen til sommeren. Jeg gleder meg helt villt. Jeg var invitert til Molde på søskenbarntreff med familien til Pappa og han ville spandere opphold for hele familien fra onsdag den 20 juli. Da jeg så at Angelique Kidjo, Dianne Reeves og Lizz Wright skulle ha konsert kvelden før på tirsdagen, var ikke pappa vanskelig å overtale til å betale opphold fra tirsdagen. Så da sa jeg at jeg kunne spandere billettene til konserten for mamma, pappa og en av brødrene mine. Jeg synes selv at dette var en god deal. Eller hva synes dere?

Sing the Truth! er en hyllest til noen av de mest betydningsfulle sangerne innen jazz, folk, blues, r&b og gospel gjennom tidene. Prosjektet tar utgangspunkt i musikken til Miriam Makeba, Abbey Lincoln og Odetta, men også andre inspirasjonskilder fra Billie Holiday til Lauryn Hill kan høres” står det på nettsidene til Moldejazzen. Listen over låter inneholder høydepunkt etter høydepunkt. Dette kan virkelig bli årets konsertopplevelse håper jeg. Jeg synes også det er veldig hyggelig å gjøre slike ting sammen med familien min. Jeg skulle gjerne hatt med meg yngstebroren min og kjæresten hans, men de får det desverre ikke til. Jeg gleder meg uansett helt sinnsykt mye.

Fram til da får jeg bare kose meg med musikken på youtube og Spotify.

 

Afirika var en av sangene som sto på sanglisten, så jeg får nok kanskje høre den.

Ha en fortsatt god søndag alle sammen. Nå må jeg prøve å konsentrere meg om studiene her.

 

7 Replies to “Sing the Truth!”

  1. veientilettbarn: jepp… trur ikke jeg skal klage på dette. Sommeren skal nok stort sett bli jobbing på meg, men akkurat denne uken skal jeg unne meg fri og kose meg skikkelig 🙂

  2. Har ikke forstått før de siste dagene at du er lærer(?) Har fulgt med på bloggen din ett par/tre uker, og for ett par dager siden gikk det opp for meg 🙂
    Fremdeles gøy å følge med deg, er kjempespent på resultatet.
    Hilsen lærerstudent

  3. vicory: Ja, jeg er lærer på en ungdomsskole. Jeg digger å jobbe med ungdom, det er en hærlig alder. Mye intriger og alltid noe som skjer… morsomme og hyggelige ting og triste og dramatiske ting. Men det er jo da man føler at man lever. Jeg er glad jeg er ferdig med ungsomstiden selv, men kan stå litt på sidelinjen og obesrvere det hele. Føler meg priviligert som kan ha en så flott jobb 🙂
    Artig å høre at du følger meg. Begynner å skjønne at det må være en del som følger meg men som jeg ikke aner hvem er. For eksempel trur jeg ikke du har kommentert noe særlig før(?). Koselig å få tilbakemeldinger.
    Ja, det er spennende nå, har nok mistet troa, selv om det er dumt å ta sorgene på forskudd.
    Lykke til videre med studiene og velkommen til “praksissjokket” når du er ferdig og skal ut i jobb 😉

  4. Joda, jeg har kommentert før som thisfamily, men jeg fikk ny blogg fordi jeg ønsket å være mer anonym, hovedsaklig fordi eldstesønnen min begynner å bli så stor at jeg synes han skal få slippe å være mitt bloggobjekt noe særlig mye lenger. Jeg har ikke kommet så godt i gang med bloggingen enda, men vi får se hvordan det blir etterhvert.
    Jeg ble overasket over at du selv var lærer da du skrev at du bodde i Oslo, men lurte på om klasser på tretti elever var vanlig, for det er vel det på store steder. Nå har jeg jo forstått at du ikke bor i Oslo alikevel.
    Uansett, jeg følger med og synes det er kjempespennende. Krysser fingrene for blå strek/smilefjes eller uansett hva testen din viser foruten blendahvitt. Jeg har testet hvitt på mensdag, men ikke fått mensen og testet igjen, og da var jeg gravid alikevel. Lykke til 🙂

  5. vicory: Ja, da skjønner jeg. Helt enig at barna ikke bør være bloggobjekt når de begynner å bli større. Jeg trur jeg kommer til å bli så glad i bloggen min at jeg er usikker på om jeg klarer å bytte. Jeg får se det der litt an.
    Ja, men det er ikke så rart at du blir forvirret. Jeg blogger jo ikke mye om jobben min. Jeg har jo taushetsplikt og det er veldig lett å begynne å gå over noen grenser i det man begynner å skrive om jobben generelt. Så jeg har bestemt meg for å ikke gjøre det veldig mye. Men heller prate generelt om hva jeg mener i skolepolitikken (selv om det er vanskelig det også uten å trekke inn egne erfaringer).
    Sannheten er at jeg har en jobb i Oslo og jeg er fast ansatt i Oslo kommune og jeg har et års permisjon for å finne ut av hva jeg vil. Nå må jeg snart bestemme meg for om jeg vil søke videre her jeg er nå og si opp i Oslo eller om jeg reiser tilbake til Oslo. Det er mange gode argumenter for begge deler. Jeg må bestemme meg i løpet av mars måned.
    30 elever er ganske vanlig over hele landet egentlig. Der jeg jobber nå er jeg (og elevene) veldig heldige for der er det litt over 15 i hver klasse. Det er litt andre forhold i Oslo ja. Men allikevel likte jeg meg i Oslo veldig godt og selv om det var store utfordringer der. Det gjorde jobben veldig meningsfylt.
    Takk for lykkeønskninger. Ja, jeg skal ikke gi meg før fredag.
    Hva heter den nye bloggen din foresten?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.