Blogg

17.mai.2011

Min 17.mai (ære være deg om du gidder å lese dette lange innlegget, jeg måtte bare få det ut)

Etter at jeg ble voksen, har ikke 17.mai vært så veldig viktig for meg. Mens jeg studerte, brukte jeg gjerne dagen til å lese til eksamen og etter at jeg begynte å jobbe, har dagen blitt brukt til rettebunkene. Jeg har fått rettet litt i dag også, men ikke nok. Jeg har ikke vært ute av døren, men blitt værende i pysjen! det er så deilig. Joda, dagen har nok blitt markert på et vis, jeg startet med popcorn til frokost 🙂 Det er jo ikke så ofte man kan starte dagen med snacks, så det måtte jeg utnytte. Ellers har jeg puslet litt rundt her, ryddet litt og selvfølgelig sett fra Carl Johan på nrk.

Jeg skal innrømme at dette er den dagen i året jeg virkelig savner byen (og barn selvfølgelig). 17.mai-feiring på bygda er ikke det samme som i byen og det kommer aldri til å bli det. Denne dagen gleder jeg meg ekstra mye til å bli mamma. Dette er jo barnas dag og jeg gleder meg til at mine barn skal oppleve den samme 17.mai-feiringa som jeg gjorde da jeg var liten. Jeg husker selv hvor stort jeg syntes det var å gå i barnetoget. Jeg gledet meg alltid i lang tid før denne dagen. Nye klær var stort sett kjøpt inn i god tid og jeg kunne ikke vente med å ta på meg de fine klærne og 17.mai-sløyfe. 16.mai var alltid generalprøven på 17.mai for da gikk korpset og barnehagen forbi huset vårt i tog. Toget gikk til gamlehjemmet som lå rett ved huset vårt. Det kriblet alltid i magen når jeg hørte lyden av korpset. Morgenen etter (altså den 17) lå jeg alltid og ventet i spenning på salutten. Det var det store startskuddet for dagen. Da var det bare å hoppe opp av sengen og inn i finklærne. Herlig følelse. Jeg hadde alltid fått en eller annen fløyte eller horn av noe slag som flittig ble brukt (stakkars ørene til mamma og pappa). Så var det å komme seg ned på barneskolen der det ble holdt taler og vi sang og gjorde oss klar til å gå i tog ned til byen. Vi sang sanger og ropte hurra. Nede i byen gjaldt det å smøre seg med masse tålmodighet for der måtte vi alltid vente ganske lenge(føltes det iallefall som) før barnetoget virkelig var i gang. Klokka 10 smalt salutten igjen og markerte starten på barnetoget. Jeg trur nok det er mange som syntes dette var skikkelig kjedelig, men jeg elsket det. Jeg elsket å gå forbi så mange mennesker som ropte hurra og som var der bare for å se på oss. Det var vi, barna, som var midtpunktet. Jeg var alltid veldig spent på hvor mamma og pappa sto. Tenk om jeg ikke så dem? Stadig hørte jeg navnet mitt ble ropt fra folkemengden sammen med et “HURRA!” og jeg hadde store problemer med å gå rett fram og i rett tempo for det var jo så utrolig mange mennesker langs veien som jeg måtte rope hurra til også. Hva er vel et mer fantastisk syn enn små barn som går for sakte og på skrå og glemmer at de holder et flagg i handa og subber det langs bakken bare fordi de blir helt satt ut av den store folkemengden som er der bare for å se på barna. Denne dagen er det virkelig barnas dag. Etter jul og bursdag var det virkelig den største dagen i året, ingen tvil. Etter barnetoget var det om å gjøre å bruke alle pengene jeg hadde fått på snacks og juggel. Så deilig at ingen brydde seg om hva jeg brukte pengene til og tillegg så fikk jeg nesten så mye jeg ville av is og pølse i brød. Også var det russekort da. Jeg holdt nesten på å glemme russekortene. Jeg var aldri noen storsamler, men russ var helt klart noe spennende. De var litt skumle, men også veldig morsomme, og uansett hvor skummelt det var, så måtte man jo spørre dem for å få russekort. Etter en stund i byen gjaldt det å komme seg tilbake til barneskolen for å feire videre der. Kaker, mer is og pølse i brød og selvfølgelig fiskedam sto på programmet der, og mer korps selvfølgelig. Nå begynner en liten kropp å bli skikkelig sliten, men egentlig er vi bare halvveis i dagen. Nå var det å komme seg hjem og skifte til turndrakt, fotballtøy eller annet treningstøy for å komme seg ned til neste tog som vi skulle gå i sammen med idretslaget. Her var det mer venting men det var veldig moro å møte vennene fra idretslaget. Nytt tog, nesten like spennende også var det veldig godt at man fikk byttet sko til det andre toget. Og etter det, var det russetoget. Russen var liksom en annen verden. De var litt store og skumle, men samtidig veldig morsomme. Herlig. Etter russetoget måtte vi ned på tivoliet for å bruke opp resten av pengene der. Men når lommeboken var tom, var virkelig lufta fullstendig ute av ballongen også. Så deilig å komme hjem og leke litt i gata og dele dagens opplevelser med de andre barna i gata, før man tuslet inn og da var det sikkert ikke så lenge før alle de søte små lå utslitte og sov på hver sin søte pute.

 


17.mai for meg er masse folk og det er barna i sentrum (Bildet er hentet her)

Gud som jeg gleder meg til å oppleve denne dagen på den måten igjen igjennom mine egne barn. Jeg håper at mine barn skal få akkurat den samme opplevelsen av denne store dagen som jeg hadde. Jeg gleder meg på mine egne barns vegne…  “Sukk”

 

Gratulerer med dagen alle sammen!

 

Klem Ønskemor

4 kommentarer

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.