//ANNONSE//
Det nye livet mitt har så vidt startet. 3 måneder har gått av resten av livet og det er så godt å være i det. Tenk det. Hver dag lever jeg i min egen nåtid, men samtidig også framtid. Den framtiden jeg hele mitt voksne liv bare har gått og drømt om og lengtet etter. Nå er jeg og barna mine en komplett familie (med en ledig pappaplass da). Det er ingenting jeg drømmer om lenger som er usikkert. Drømmene mine og hele meg er her og nå. Nå har jeg flyttet fokus fra fertilitet og barneønske til å fokusere på her og nå og vår hverdag. Ingen ord kan beskrive den deilige følelsen jeg går og kjenner på hver eneste dag og hvert eneste minutt.
Det er ikke det at jeg ikke hadde fokus på hverdag med bare Storkfrøken, men jeg hadde samtidig uroen i meg over at jeg ikke visste helt om framtiden ville gi meg flere barn eller ei. Jeg følte meg ikke komplett. Nå føler jeg meg 100% komplett. Jeg kunne ikke planlegge å bruke sparepengene på å fikse på huset, bygge veranda, eller noe som dreide seg om å gjøre hjemmet til et godt sted å være for en småbarnsfamilie. Det kan jeg nå. Tankene mine dreier seg først og fremst om barnas ve og vel her og nå, men også om framtiden vår. Jeg skal ikke bruke en krone mer på gynekologer, klinikker, hormoner og alt som følger fertilitetsprosessen. Nå skal pengene mine brukes på familien min og vårt hjem. Det ER så ubeskrivelig deilig å vite hva jeg har og at nå handler det kun om dette livet. Så nå ser jeg endelig at det på sikt blir verandaplatting, maling på veggene, ny sofa, ny dusj/badekar og alt annet vi trenger. Her er nemlig mye som kan forbedres.
De tre månedene har vært fantastiske på alle måter. Guttene mine er virkelig to drømmebabyer som har sovet og spist godt. Nå har de begynt å være mer våkne og smiler masse. De viser at de trives med å være sosiale og rundt matbordet er vi endelig en fin gjeng som kan hygge oss sammen. DET har virkelig vært et av bildene på drømmen min som jeg har gått og fantasert om, som endelig er virkelighet.
Jeg var utrolig spent på hvordan de tre siste ukene skulle bli, for de ukene har barnehagen vært stengt og jeg har vært trebarnsmor på fulltid nesten (bortsett fra at foreldrene mine tok med Storkfrøken på hyttetur og var borte en stund). Konklusjonen min etter denne tiden er at jeg behersker å være trebarnsmor. Det krever mer enn to armer, to ben og et hode, men jeg tror jeg har grodd ut noen ekstra sett av alle fem delene. Jeg skjønner nemlig ikke helt selv hvordan jeg klarer å tilfredsstille alle fire behovene, men jeg er ganske sikker på at jeg greier det bra nok. Jeg har lært at jeg må hele tiden vite når vi blir sultne og når vi trenger søvn. Hvis jeg har god kontroll på de tingene, så kan jeg være litt i forkant og sørge for behovet før det dukker opp. Jeg har ikke klart det absolutt hele tiden, for tvilling 1 kan være en liten utfordring. Jeg har begynt å kalle han lille larven aldri mett. Han er så småspist av seg at sulten kommer før jeg rekker å si pupp. Heldigvis er ikke den andre tvillingen slik. Han kan jeg forutse bedre. Og en pupp skal jeg alltid klare å fiske fram når det haster skikkelig med en. Det hadde vært verre om begge var slik. Da endte det opp med at Morgenbladet fikk tatt dette bildet av oss med en sulten tvilling1. Jeg regner med at dere også klarer å se hvem av dem det er. Jeg er glad puppen var nær da fotografen var ferdig. Takk og lov for at ammingen fungerer (og takk og lov for at de kan ta flaske også, men det hører til en annen fortelling).
Foto: Katinka Hustad for Morgenbladet
Les om Den moderne familien i Morgenbladet.
I barnehagens sommerferie var jeg temmelig sikker på at det ikke ville bli mye blogging. Det ble det heller ikke. Men nå som hverdagen begynner, så har jeg planer om å bli flinkere til å ta dere med inn for å sniktitte litt på livene våre.
Nå som hverdagen kommer brått på, blir med et behovene for nytt utstyr kastet over en hektisk småbarnsfamilie. Det er som julekvelden på kjærringa det. Når sommerferien starter føles det som en evighet til hverdagen begynner igjen og man har all tid i verden til å gå til innkjøp av alt man trenger. Nye klær, merkelapper (!!!) og barnehagesekk, drikkeflaske og matboks. Og jeg er glad for at jeg skriver denne bloggen for da finnes det sponsorer som gjerne vil gi meg noe av dette, slik at jeg egentlig bare får det tilsendt i posten og det eneste jeg må gjøre er å skrive om det. Så da gjør jeg gladelig det. Særlig når jeg får så fin sekk, drikkeflaske og matboks at Storkfrøken lyser opp og gjerne vil gå på tur hele tiden og gjerne i stuen også. Så nå har hun lært seg å smøre matpakke og pakke sekken sin. Hun synes det er så stas. Særlig når vi virkelig skal ut av huset og jeg pakker min sekk, så hun også kan pakke sin sekk.
Det er amvina.se som har gitt meg dette og samtidig vil de gjerne at jeg skal gi bort et sett. Det skal jeg selvfølgelig gjøre. Denne gangen kommer ikke giveawayen her på bloggen. Den kommer på facebooksiden min. Så for å få med seg den, så lønner det seg å trykke “liker” på siden, så skal jeg dele giveawayen i morgen (eller i dag egentlig, siden klokken er blitt laaangt over midnatt mens jeg gjør ferdig dette innlegget. Da må du kommentere på bildet som jeg deler i morgen kveld. I tillegg, så er jo jeg med i et bloggnettverk av andre fine bloggere, og vi er fire stykker som skal dele ut sekk, flaske og matboks via facebooksiden vår i morgen. Så dersom du går inn og liker dem også, så får du med deg alle giveawayene som kommer på facebooksidene våres i morgen.
Settet jeg skal dele ut er fra Skip Hop og selges i flere butikker i Norge, blant annet Barnas Hus. Så dersom du ikke vinner, kan du allikevel få tak i det der. Jeg eeelsker at de har så fine figurer. Storkfrøken ble stukket av en veps i sommer, så hver gang hun ser sekken sin som er en bie, så må hun prate litt om at den stikker og gjør “auau”.
Jeg skal altså dele ut bie-sett, Laila i Casa Didriksen skal dele ut et giraff-sett, Linda i Absolutt hjemme deler ut ape-sett og Monica i Monicas Liv skal også dele ut et bie-sett. Så gå inn og lik alle sidene og følg med på giveawayen som kommer der i morgen. Husk å gå inn og like min side også.
Klem fra Katinka
