Back on track

Her har det ikke blitt særlig tid til å blogge i det siste. Jeg har vært i Oslo og besøkt et vennepar (med verdens nydeligste toåring i hus, som jeg har hygget meg masse i lag med). Jeg har også fått tid til å besøke jobben min i Oslo som jeg har hatt permisjon fra i år for å prøve en annen jobb her oppe i fjellet. Jeg har også fått vært innom leiligheten min i Oslo og tatt mål og jeg har vært rundt omkring på ikea og andre møbel og interiøtforetninger for å titte og planlegge. Jeg kjenner at det klør i fingrene etter å komme meg nedover og begynne å ordne i leiligheten og i hagen og til å begynne i jobben min der nede igjen. Nå nærmer det seg jo faktisk med stormskritt. I mellomtiden skal jeg ha verdens beste sommerjobb. Jeg skal stå i resepsjonen på et hotell og det er så utrolig hyggelig. Der treffer jeg så mange ferieglade gjester og har det sosialt med mange hyggelige kolleger. Jeg starter der i dag.

 

Jeg har vært flink og ikke testet! Denne gangen skal jeg klare å vente. Jeg har bestemt meg for å vente til onsdag med å teste. På onsdag er det 13 dpo, så sannsynligheten for et «ekte» resultat er stort. Jeg har avtale med nrk at de skal få filme reaksjonen min. Det er en god motivasjon for å klare å vente. Men jeg må nok innrømme at troen min er fullstendig fraværende denne gangen. Jeg har mistet den helt. Jeg klarer ikke å tro at jeg er gravid denne gangen heller. Jeg merker ingenting og jeg klarer ikke lenger helt å tro på at inseminasjon vil funke for meg. Jeg fortsetter egentlig bare fordi jeg har bestemt meg for å gjøre totalt seks forsøk. Etter det, må jeg tenke meg grundig om i forhold til hva jeg gjør videre. Jeg trur nok at jeg iallefall kommer til å ta en lapraskopi. Kanskje er jeg en av de som ikke har noen symptomer på endometriose? Eller kanskje jeg har det? Jeg leste et sted om ei som hadde smerter ved avføring når hun hadde mens og det kjente jeg meg veldig igjen i. Men jeg trudde det var vanlig jeg? Huff… ja, nå ser jeg meg selv utenifra og ser at jeg har forandret meg fra å være positiv og optimist til å være negativ og maler fanden på veggen.

 

Dette er livet mitt om dagen. Faen!

 

Ønskemor

 

Ps: Jeg skal komme sterkere tilbake med artikkelen fra mandag, litt annen diskusjon og mer til… jeg er tilbake i blogglandia.

6 Replies to “Back on track”

  1. Noen dager er man mer opptatt enn andre, og bloggen blir nedprioritert – slik er det nå bare engang 🙂
    Kjedelig når du ikke føler noen ting i forhold til forsøket, men det betyr jo ikke at det ikke har lykkes!
    Lykke til kjære deg 🙂
    Klem

  2. Som vi snakket om for litt siden så er magefølelsen bare noe tull… Så at du ikke har noe tro på dette forsøket betyr ikke at det ikke er håp 🙂 Jeg har tvert i mot lest og hørt om så mange som ble gravid nettopp den gangen de var overbevist om at det ikke gikk… Jeg vet det er lett å miste håpet, men jeg sitter hvertfall her og er langtfra like sikker som deg… 🙂
    *Klem*

  3. Det kan være positivt å ikke merke noe!! Da jeg var gravid første gang, kjente jeg ingen ting før han begynte å sparke! Nå har jeg gått og følt meg gravid et par uker, men så kom bekreftelsen på at det er jeg IKKE. Såå kanskje er det at man ikke merker noe, noe positivt 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.