Dagen som forsvant.

I går bare forsvant dagen rett og slett. Plutselig måtte jeg stresse avgårde i bursdagsselskap og plutselig var klokka blitt halvni og jeg dro hjem igjen. Og som dere nå sikkert har fått med dere nå, så blir jeg trøtt på kveldene… helt normalt for meg. Så istedefor å sette meg til å jobbe, så gikk jeg og la meg. Nei forresten. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg her om dagen som forsvant først, men blogg.no ville visst ikke at jeg skulle gjøre det, så jeg gikk og la meg i stedet.

Nå våknet jeg da selvfølgelig klokka 03.00…. heller ikke unormal når jeg har en del å gjøre, så her får dere innlegget. De fleste leser vel ikke dette på mange timer enda, så “god morgen”, eller “god ettermiddag”, eller hva det nå har blitt når dere leser. Kanskje jeg til og med kan si “god natt” eller “god kveld” til noen nå? Hvis det er det, så er det vel på høy tid å legge seg kanskje?

Det jeg egentlig vil fram til i dette innlegget er at jeg vil beklage for alt jeg har lovet, men ikke hodt. Jeg HAR innlegg på lur, men jeg har også mye jobb å gjøre om dagen og det BLIR prioritet nummer én også denne uken i tillegg til innlegget til singelnett som skal ut i morgen. Jeg skal prøve å gjøre det innlegget litt kort denne gangen. Litt mer hverdag trur jeg. Nå henger jeg egentlig etter med det også, for jeg har jo vært godt i gang med det når mandagen har kommet de siste ukene.

Ja ja… nå ser jeg fram til roligere påskedager, med muligheter til å skrive litt og gå litt turer. Og ikke minst så gleder jeg meg til å tilbringe påsken hos foreldrene mine i Vestfold ved vannet. Men før det blir det en intens jobbuke med lite blogging og mye arbeid (Og nå MÅ jeg konsentrere meg om den jobben altså)



9 Replies to “Dagen som forsvant.”

  1. Jeg skal ikke si at det er godt å lese at andre også er våken midt i natten, for det er ikke akkurat stas – når man vet at man må og burde sove for å være klar for morgendagens aktiviteter..
    Ønsker deg en god og produktiv uke 🙂

  2. Jeg har følt det litt slik den siste tiden, at dagene går fort, og man får ikke gjort alt man skal rekke med. Det er godt med vår og turer i frisk luft ja. 🙂
     
    …fra det ene til det andre, i forrige uken stemte de i svenske regjeringen om hvorvidt single kvinner i Sverige skulle få rett til assistert befruktning eller ei. Resultatet ble nedslående, det samme som forrige gang svenskene stemte om dette. De svenske Kristdemokraterna (svenske KrF) sa nei, “for barn trenger og har krav på en far og en mor”, mente de. Derfor stakk de kjepper i hjulene. Dette til trass for at flesteparten i riksdagen (svenske stortinget) er for så ble det altså til et nei.
    http://www.aftonbladet.se/wendela/barn/article12840451.ab
     
    Et godt blogginnlegg (på svensk) som forklarer det hele:
    http://blogg.aftonbladet.se/johnassays/2011/04/alliansen-viker-sig-for-kd–ingen-inseminering-for-ensamma-kvinnor
     
    Jeg har ikke hørt noe om dette fra Aps landsmøte, selv om både Gunn Karin Gjul og Anniken Huitfeldt lovet å ta det opp. Lurer på om de forsøker å tenke strategisk og skape en allianse først for å vinne frem? Men synes det er rart det ikke er blitt sagt noe om det. Illevarslende stille… Eller ble de nedslått av “tapet” i Sverige? Hmmm… Lurer litt på hva som skjer.

  3. Andreas: Jeg er så utrolig glad for at du holder meg oppdatert på dette altså. Jeg klarer det jo iallefall ikke selv. Vi skulle startet en organisasjon. Jeg har meldt meg inn i foreningen Ønskebarn, men jeg har en følelse av at de ikke har særlig fokus på denne saken heller og så vidt jeg vet er det den eneste organisasjonen som jobber aktivt for barnløshet. Jeg synes egentlig ikke det er så rart at dette er en sak som ikke blir fokusert på, når det kommer fram at bare 36% av befolkningen ønsker at single skal få mulighet til å få hjelp til å få barn i Norge. Og enda færre i fagmiljøet. Det er veldig trist å lese. Jeg trur at det først og fremst er viktig at vi begynner å synes bedre slik at folk blir mer vant til tanken.
    Men jeg lurer litt på hva de egentlig svarte på i den undersøkelsen, altså hvordan spørsmålet ble stilt. For en ting er å få hjelp på statens regning, men det er jo noe helt annet å gjøre det for egen regning. Bare at man kan gjøre det i Norge. Jeg skjønner jo egentlig ikke problemet med det jeg, når vi er så utrolig mange som reiser til Danmark uansett. Det virker som at det bare er for å være utrolig vanskelige og på et eller annet vis så er det vel et prinsipp… Jeg får ikke lest linkene dine med en gang. Men skal gjøre det i ro og mak, når jeg er litt mer opplagt. Jeg har jo stilt døgnet mitt i en helt merkelig retning for tiden.
    Jeg har foresten en kompis på stortinget som sitter for ap. Jeg har lurt lenge på om jeg skal fortelle han hva jeg driver med og prate litt mer med han og høre om hva han kan finne ut. Han vet vel at jeg har vurdert tanken på å reise til Danmark, men jeg har bare ikke hatt lyst til å fortelle han alt enda… men det begynner nok å nærme seg at jeg er klar for det.

  4. Jakten på Lykkeliten: Det var hyggelig at du gleder deg 🙂 Ja, jeg burde nok tilrettelegge det døgnet mitt litt annerledes, men det blir fort slik når jeg har mye konsentrasjonsarbeid som jeg er lite motivert for å gjøre, for da trenger jeg å være skikkelig opplagt og det er jeg etter at jeg har sovet, og ikke etter jobb. Dessuten, så er det så godt å jobbe på natta når det er mørkt ute og helt stille og ingen på facebook, og ingen som blogger, og ingenting på tv, for da er det ingenting annet å gjøre enn å gjøre det jeg skal (nesten da) 🙂 Så da blir det fort sånn 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.